Vikna Historielags busstur til Namsos med Hans Roger Selnes’ guidede byvandring avlyses dessverre på grunn av for få påmeldte.
En skipper fra Lofoten lå ved brygga i Bergen og skulle akkurat hive trossa og sette seil nordover igjen. Da kom en fremmed roandes opp tel skutesida, rakte han en rull papir og sa: denne må du gi til skipperen i Allgården.
Men, Allgården er bare et utskjær, kem kan ta imot nokka der? sa skipperen.
I det samme var mannen forsvunnet mellom jekte og skute innover Vågen….
Slik starter Karl Erik Harrs versjon av det merkelige sagnet om jekteskipperens Ut-Røstliknende opplevelser på Allgården (eller Allegaren/Allgaren/Aldgården) sør på Folda. Les fortsettelsen her i Karl Erik Harr’s «Der trollbåra bryt – Nord Norske eventyr»
Gjennom første halvdel av 1900-tallet satte firma Fossaa sitt tydelige preg på lokalsamfunn, arbeidsliv og handel på Namdalskysten.
Anton Ramfjord jr. har nå presentert sin nye bok, FULLT SEILPRESS! Firma Fossaa gjennom 50 år.
Et godt julegavetips til lokalhistorisk interesserte!
Du kjenner sikkert til den imponerende 
fire meter høye bautasteinen på gården Ulsund på Ytre Vikna, den som er avbildet på forsida til Viknaboka.
Men visste du at det står (eller ligger…) bautasteiner på åtte andre plasser?
Under fanen «Kulturminner» finner du menyvalget «Bautasteiner«. På et interaktivt kart vil du få opp bilder og opplysninger om bautasteinene, – og detaljkart som viser beliggenheten.
Enkelte omtaler er litt uferdige og vil bli oppdatert etterhvert. Bare klassiske gamle bautasteiner er lagt inn, – ingen minnebautaer for hendinger eller personer.
Du kan få kjøpt den hos Rørvik Libris, Kystmuseet Norveg og hos Joker Austafjord. Kalenderen koster kr. 110.-
Historielagets medlemmer får kalenderen gratis dersom de har betalt kontingenten for 2017. Den kan da hentes på Norveg fram til 10.12.2017.
Dersom du ikke har betalt medlemskontingenten på 200 kr, men ønsker å gjøre det, og derved få kalenderen, kan du ta kontakt med kasserer Michael Dahle (Michael.Dahle@wideroe.no eller tlf 988 80 887).
På historielagets medlemsmøte 1. november holdt filatelistene Louis Øvereng (til venstre) og Arne Ofstad et meget interessant foredrag om poststedene i Vikna gjennom tidene.
På det meste var det 30 poststeder spredt utover store og små øyer i kommunen, mot dagens to «Post i butikk» på Austafjord og Rørvik.
Foredragsholderne rakk rimelig nok ikke over alle lokalitetene, men du kan nå selv studere mangfoldet i et interaktivt kart på menyvalget «Poststeder i Vikna», under fanen «Lokalhistorie».
Postmester Trond Glad (1923-2009) skrev i sin tid historien til Postverket i Vikna. Den kan du nå lese her.
Her vil du finne detaljer rundt postvesenets spede start i Vikna midt på 1700-tallet, da Karstenøyas store sønn Jens Schanche (faktisk relatert til en ikke ukjent rallykjører!) var en sentral person i moderniseringen av postvesenet.
Glad beskriver også Postens forhold under krigen.
Og ikke minst vil du finne detaljerte oversikter over hvem som har vært brevhusbestyrere, poståpnere og postekspeditører på de ulike poststedene gjennom tidene.
På møtet vil blant annet Arne Ofstad og filatelisten Louis Øvereng vil snakke om det store mangfoldet av poststeder i Vikna i lokalbåtenes tidsalder og kanskje også om om filateli generelt.
Møtet planlegges avholdt onsdag 01.11.2017 kl 1900 i Bårstua ved Berggården.
Gå til «Aktiviteter» og les referatet
fra Vågsengdagen og se flere bilder.
Gå til «Aktiviteter» og les referatet
fra Tilremturen og se flere bilder!
Historielaget planlegger en fellestur til Tilrem ved
Brønnøysund medio september.
Tilrem er kjent for den historiske Tilremsmartnan som fant sted her fra ca 1750 og helt fram til starten av andre verdenskrig.
Ved Tilrem ligger også Hildurs Urterarium, en urte- og krydderhage med en restaurant som satser på lokal mat og drikke.
Nærmere opplysninger om tidspunkt, program og andre reisedetaljer kommer seinere.
Årbok for Vikna-2015-2016 er nå ferdig og lagt ut for salg. Boka kan du få kjøpt på Rørvik Libris. Pris kr. 200.-
Du kan få kjøpt den hos Rørvik Libris, Norveg, Folkebiblioteket og hos Joker Austafjord. Kalenderen koster kr. 110.-
Historielagets medlemmer får kalenderen.
Nasjonalbiblioteket har nå digitalisert boka «Viknaværinger».
Den er skrevet av John Rørvik og Paul Woxeng, utgitt i Minneapolis i 1933, – og du kan nå lese den her!
Boka inneholder et vell av opplysninger og stoff om Viknafolk som utvandret til Amerika. Den tar for seg enkeltpersoners overfart og etablering i det forjettede landet, oversikt over utvandringa fra de enkelte Viknagårder, en del informasjon om Viknalaget der over og om samtidas Vikna her hjemme, og dessuten både dikt og humor og anekdoter.
Ei sjelden bok som er vel verdt å lese!
Innholdsfortegnelsen viser stoffmangfoldet.
Viknakalenderen 2016 kan nå kjøpes hos Rørvik Libris, kystmuseet Norveg, Vikna Folkebibliotek og hos Joker Austafjord (Erling Ulsund).
Prisen er kr. 100.-
I forbindelse med årets kulturminne
dager arrangerer Kystmuseet også i år aktiviteter på Vågsengtunet. Det er ekstra hyggelig å invitere folk ut til husmannsplassen i år, ettersom hovedbygningen er nyrestaurert og flott, takket være innsatsen til paret Kyien Fox og museets handverker Christiaan Van Gaal, som for tiden er bosatt på Vågsenget for å ta vare på bygningsmassen. Paul Woxeng åpnet sin private bygdesamling her på Vågsenget for snart 100 år siden, og tunet har vært en del av Kystmuseet siden 1970-åra.
I år har vi samarbeid med Vikna frivillighetssentral,
som står for matsalg og skotthyllkonkurranse. Tradisjonen tro er også Vikna Historielag medarrangør og vil stille opp med flere aktiviteter. Historielagsmedlemmer som stiller opp står for laksetipping, skotthyllkonkurranse, dugnadstemaet mattfilleklipping og kulestøyping.
Bildet til høyre viser lagets arrangørgruppe, fra venstre Sylvia Riise, Nina Grindvik Sæternes, Harald Riise, Randi Breivik og Oddmund Breivik.
Siden temaet for kulturminnedagen i år er nabolag, mennesker og historie, så passer det fint å fokusere på gamle tradisjoner der naboene samlet seg og fikk gjort unna ting på dugnad. Dette ble sett på som et trivelig avbrekk i en travel hverdag på den gamle gården.
Kyien Fox er kunstner, og har laget kunstverksted for de som har lyst til å prøve noe nytt og spennende på kunstfronten. Handverker Christiaan har høvling på agendaen, for de som vil prøve gammelt handverktøy.
Museet legger opp til kulturminneløype med gjenstandsquiz, grønnsakstombola, utstillingstablåer og handverksdemonstrasjoner. Les mer på museets nettside her.
Du er altså hjertelig velkommen til en opplevelsesrik søndag fra klokka 1200 til 1400.
Og Vågsengtunet finner du ved å ta av fra
riksvei 770 til Garstad kirke på Mellom-Vikna, videre ca 6 km på fylkesvei 508 forbi den gamle vindmølleparken på Husfjellet, og tilslutt opp en skiltet, smal vei til Vågsengtunet.
Historielagets årlige tur går altså til Falstad, et viktig reisemål nå i jubileumsåret for freden etter andre verdenskrig.
Vikna Historielag vil selvsagt gjerne ha flere medlemmer, men turen er åpen for alle! Så sett av denne søndagen og benytt anledningen til en sosial og utvilsomt lærerik tur til Falstadsenteret.
Nord på Folda ligger Allegaren, en holme som det er knyttet et underlig sagn til. Allegaren, eller Aldegården som den nå skrives, kunne i blant vise seg å være en befolket øy. Når en kommer seilende nordover Folda så vil en ha den på styrbord side når en er på høyde med Gjæslinganfyret på Haraldsøykråka.
Øyer som stiger og synker av hav går det historier om flere steder, f.eks. Sandflesa ut for Træna og Utrøst ytterst i Lofoten. Men vi har altså vår Hilderøya og Allegaren, og sagnet her nedenfor er hentet fra Reidar Th. Kristiansens bok Norske sagn fra 1938. Illustrasjonen er signert Aslaug Tranheim.
En jekteskipper nordfra lå i Bergen, ferdig til hjemreise. Da kom en fremmed mann ombord og spurte om han vilde reise innom Allegaren med noen varer. Mannen svarte at Allegaren visste han nok om. Det var jo en holme nordpå Folla, men den var ubebodd, og ikke visste han å komme inn der heller, da farvannet var så urent. Mannen svarte bare at med innseilingen skulde det ikke ha noen nød, og han skulde få god betaling for bryderiet. Skipperen gikk da med på å ta med varene.
Reisen gikk bare godt, men da de kom på Folla, kom de inn i en tett tåke og blev liggende og drive. Omsider kom de inn på en havn, og der lot de ankeret gå. Der var både kaier og brygger og våningshus å se inne på land. En stund efter kom en mann ombord i jekten, og skipperen fikk vite at han var kommet til Allegaren. Han leverte så varene, og efterpå blev hele mannskapet på jekten med op og fikk traktering. Da de var blitt bevertet og hadde hvilt sig, sa mannen som hadde kommet om bord, at nå trodde han de kunde ta inn ankeret igjen, for skodden vilde lette snart.
Skipperen så gjorde, og da de var kommet sig, lå de igjen ute på Folla og rak.
Det er ikke mange klassiske folkeeventyr fra Vikna å finne i litteraturen. Draugen-eventyret her nedenfor er hentet fra Vigdis Ellingsens bok De usynlige. Om hulder og andre underjordsvesen. Theodor Kittelsens tegning av draugen får illustrere dramatikken, ettersom det er vrient å finne noen fotografier av dette vesenet …
På Vikna hendte det en dag at en mann arbeidet nede i fjæra. Så skjedde det at arbeidet han holdt på med satt bom fast. Han strevde og sleit uten å komme noen veg, Da skjønte han at det var draugen han hadde kommet i klemme på. Da hørte han en stemme som sa at han skulle slippe fri. I stedet krevde han det kona bar på. Skulle mannen komme seg laus, måtte han gå med på det.
Det viste seg at kona var gravid. Det visste ikke mannen da. To – tre år etter at ongen var kommet til verden, forsvant den sporlaust. Draugen hadde hentet det kona bar på.
Vrak som drev på land var gull verdt, – men var strengt vernet av loven. Verdien til vraket selv, og ikke minst lasta, ble gjerne omsatt på auksjon nær funnstedet. Auksjonene ble kunngjort i den tids aviser.
Den 22. juli i 1768 kunngjøres det i Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-
Contoirs Efterretninger at det skal holdes auksjon på Borgan etter forliset til skipet d’Utligt ved Purkholmen (ved Nordøyan eller ved Bondøya?). Mye verdifullt ble auksjonert bort, blant annet furubjelker som sikkert ble brukt til husbygging.
Auctioner
Herved bekiendtgiøres, at førstkommende 5te September og følgende Dage, bliver paa Gaarden Borgen udi Nummedahls Fogderie og Nerøens Præstegield til de høystbydende ved offentlig Auction bortsolgt, den af Skipper Dirk Backers foruløkkede Skib (D’ Utligt kaldet) biergede Ladning, bestaaende af 2273 Støkker Furru Bielker og 766 Støkker Spiirer, som ved bemelte Gaard omtrent en halv Miil Vei derfra paa en holme, Porkholmen kaldet, er beliggende, item endeel Seigel, Touverk, Anker og Anker-Tau med videre Skibs Inventarium, som i bemelte Gaard Borgen findes oplagt; Thi ville de Lysthavende behage til forbemelte Tiid og Stæd at indfinde sig. Conditionerne bliver bekiendtgiort paa Auctions-Stædet forinden Auctionen foretages. Trondhjem den 21 Julii 1768.
Paa vedkommende Assurandeurs
Vegne efter Ordre
Hinrich Lysholm
Også restene av selve vraket hadde sin verdi. Den 20. august 1811 
varsles det i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger om at de som måtte ha krav til de små delene av vraket måtte melde seg for fogden. Funnene ble gjort på Nordøyan og Biønerøen (Binnerøya?)
Efter Indberetning fra Foged Petersen i Nummedals Fogderie, skal til Fiskeværet 
Nordøen i Nærøe Præstegjeld, være indstrandet et Stykke Skibsvrag af Fyrretræ, 4 Favne langt og 1 1/4 Favn bredt, hvorudi befindes 7 Pyttingsjern og nogle Jernbolter, det hele af omtreint 6 Rdlrs. Værdie.
Ligeledes er til Biønerøen paa Vigten i bemeldte Præstegjeld, indstrandet et Stykke af et Skibsvrag, 2 Favne langt, 1 ½ Favn bredt, med endeel Jernbaand udi. Da bemeldte Vrag, ved at henligge, baade ville forringes og staae Fare for at bortskylles af Øen, bliver samme bortsolgt ved Aukion hvilket herved offentlig bekiendtgiøres; hvorhos vedkommende Eiere anmodes at anmelde deres Adkomster i lovlig Tid, for Hr. Foged Petersen.
Nordre Tronhjems Amt, den 20de August 1811.
Rafn
Det skal ikke være mange mannsaldrene sia dette hendte i Garstad kirke, som ligger i 
Vikna kommune i Ytre Namdal:
Mens presten står på prekestolen og utlegger dagens tekst, og kirkelyden sitter der andektig og hører på – mennene på «mannssida» og kvinnene på «kvinnesida» i kirka – så går kirkedøra opp, og inn kommer en fremmedkar. Ingen har sett han før, og som rimelig kan være så vekker han noe oppsikt der han går oppover kirkegolvet. Han er å se til som en kjekk og staut middelaldrende mann, men han har på seg noen underlige gammeldagse klær.
Mannen nikker mot høgre og sier: «Goddag de på hen sida», nikker mot venstre og sier: «Goddag de på den sida», ser opp på presten på prekestolen og sier: «Og goddag du som i stampen står.» Så sier mannen at dersom det finnes en som er modig nok til å bli med han, «så er tida kommet til at vi kan ta opp Hilderøya». – Men mannen understreker at dette foretaket vil komme til å koste menneskeliv.
Ingen frivillige melder seg. Mannen går ut av kirka med uforretta sak. Sia har ingen sett han. – Og Hilderøya ligger der fortsatt under havflata.
Men ved Gjeslingan, ei øygruppe i havet ut for Rørvik, er det fleire som har sett «noe» eller «noen» fra Hilderøya. Ukjente båter med ukjent mannskap som uventa har dukka opp og så blitt søkk borte igjen. Under segling i rokk og ruskevær har de plutselig fått se land med hus og naust, men så er alt sammen blitt borte når de har nærma seg. Mange som har sittet og duppa litt i fiskebåten sin har bråvåkna av tydelige lyder som når en båt som blir dratt på land. Murpipa til hilderøymannen er det også fleire som har sett stikkende opp over havflata!
Sagnet er hentet fra boka «Hekser og troll : vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser» av Åse Moe.
Medlemmer i Vikna Historielag oppfordres nå til å hente sitt gratis eksemplar av årboka på Kystmuseet Norveg. Historielaget sparer store portoutgifter dersom mange henter boka selv, og en er da sikker på å få den i hende før jul. Resten vil selvsagt få den tilsendt.
Ikke-medlemmer bør legge merke til at medlemsavgifta i historielaget er lik prisen til årboka, – så meld deg inn ….
Det er nå 14 år siden sist Vikna Historielag i samarbeid
med Kystmuseet ga ut Årbok for Vikna, og dette har vært et etterspurt produkt som vi endelig kan tilby igjen.
Årboka kan kjøpes hos Rørvik Libris, Kystmuseet Norveg og hos Joker-Austafjord. Prisen er kr 200,-.
Komiteen for årboka har mottatt mye historisk stoff innenfor mange spennende tema i år.
Det er skrevet om oppvekst og levevilkår i Frelsøya, om tangbrenning og glassproduksjon, det er publisert artikler fra lydbåndarkivet fra Rørvik i gamle dager. Vi har også tatt med stoff knyttet til tema 2. verdenskrig, blant annet ei sterk historie fra en viknaværing som ble tatt til fange av Gestapo som 16-åring.
En artikkel om Gjæslingulykka i 1906 er med, stoff som tidligere ikke har vært publisert. Det finnes dessuten en artikkel om Engasfolket, og artikkelen ”Gjenstandene forteller”, med utgangspunkt i museets samlinger. Paul Woxeng skrev om Vikna i Namdals Folkeblad for over 80 år siden og det er tatt med i boka.
I august i år ble det avduket to monumenter laget av Torleif Flosand. Magnhild Haalke-bautaen først i måneden, og Sjø-Sara på tampen av august. I anledning disse markeringene, har vi valgt å trykke en artikkel som Magnhild Haalke har skrevet, og en artikkel om Sjø-Sara.
Viknakalenderen 2015 kan nå kjøpes hos 
Rørvik Libris, Kystmuseet Norveg og Joker-Austafjord.
Prisen er kr. 100,-
Årets kalender er den 31. utgaven siden starten i 1985. Den kommer for første gang i farger.
Vi har beveget oss framover i tid og har tatt med en god del fargebilder fra 1950- og 60-tallet. Dette har sammenheng med at vi fikk inn en del slides som en ivrig fotograf og kommunelege Iver Mytting tok på sin ferd omkring i Vikna på 1950- og 60-tallet. Han reiste fra Vikna i 1960 eller -61. Det finnes selvsagt også en god del kalenderbilder av eldre årgang.
Nasjonalbiblotekets samling av digitaliserte bøker, aviser, bilder etc. er et skattkammer hvor en kan finne det utroligste. Som f.eks. denne notisen i riksavisa Kristiania Intelligentssedler 21. november 1889.
Gaaet vild. Mandagsaften forrige Uge skulde en gammel Kone fra Gaarden Hansvik i Vigten ud for at lede efter en del Sauer, som ikke var kommet hjem om Aftenen, saaledes som de pleiede, skriver «Dgspstn». Hun gik først op mod Pladsen Moen, og efterat hun derinde havde drukket en Kop Kaffe, fortsatte hun opp gjennem Marken.
Mørket faldt paa, og hun tænkte at vende hjem. Men hun tog feil af Retningen, og i den Tanke, at hun gik mod Hjemmet, kom hun langt ud i Marken. Under sin Vandring kom hun til at falde udover en Fjeldknat; hun blev derefter svimmel og kunde ikke gaa. Om Aftningen begyndte man at lede og raabe efter henne, og den næste Dag fortsattes Undersøgelsen af ca. 200 Mennesker, men uden at finde hende før Onsdag Morgen.
Hun havde saaledes ligget paa aaben Mark i 2 Nætter og 1 Dag uden Mad og Drik, dertil gjennemvaad.
Da man fandt hende, drog hun sig paa Maven og var i Nærheden af en Fjeldstyrtning, hvor hun visselig havde fundet sin død, dersom ikke hjælp var kommen i samme Øieblik.
Hun ligger nu meget syg.
Endelig, – Nasjonalbiblioteket har nå digitalisert alle
tre binda av Viknaboka og gjort de tilgjengelige på sitt nettsted.
Bygdebokverket Viknaboka er skrevet av Bjarne Borgan og utgitt av Vikna Historielag i 1969. Du finner lenker til bøkene her på hjemmesida under menyvalgene «Lokalhistorisk litteratur» og «Slektsgranskning/Gårds- og slektshistorier«.
Husk at du kan søke i bøkene ved hjelp av forstørrelsesglasset øverst til venstre i skjermbildet når du har åpnet boka.
Det gamle veianlegget i Svahylla skal nå restaureres.
Arbeidet med å rydde traseen for trær og busker har den nystartede frivillige organisasjonen Den Gamle Svahyllveien Vel allerede satt i gang. Deler av veien har rast ut, men planen er å restaurere den ved å hente opp igjen og sette på plass de opprinnelige steinblokkene. Resultatet skal bli en flott turvei fra øverst i Byåsen, nord for Munken og over til Ryum.
Litt mer om dette prosjektet finner du under menyen Kulturminner/Svahylla her på hjemmesida og selvfølgelig på velforeningas Facebook-side.
En kan finne mye interessant ved søk i 
Nasjonalbibliotekets digitaliserte boksamling. Søkeordet «Vikna» leder f.eks. fram til dette fornøyelige oppslaget i «Nordlands Avis» fra 6. oktober 1925. Det er uvisst om partiet fikk noen av de 16 representantene i herredsstyret. Det er kanskje litt underlig at det skulle være behov for et ungkarsparti på Vikna ettersom det i 1925 var 1050 stemmeberettigede kvinner mot bare 853 menn!
Valgdeltakelsen illustrerer vel også den tidas kjønnsrollemønster, for deltakelsen lå på 66% for menn og 30% for kvinnene.
I dette eksemplaret av «Nordlands Avis» finner en 
også et langt mer alvorlig og tragisk oppslag om en 21-åring fra Vikna som druknet i Velfjorden.
Vikna historielag og Kystmuseet inviterer til
en skikkelig trivelig familiedag på Vågsengtunet, spekket med smaksopplevelser, gammel kystkultur, kulturelle innslag og andre aktiviteter for store og små.
Programmet er ganske imponerende, – en kan nevne:
– Roger Walaunet vil holde foredrag ut fra Kulturminnedagenes tema ”Den store reisen”.
– Gjenstandsquiz, – også med utgangspunkt i ”Den store reisen”.
– Sylvia Riise vil gi oss innsikt i hva som egentlig befinner seg inne i et urshode!
– Lise Juul Mortensen vil karde, og Nina Grindvik Sæternes spinne på håndtein.
– Marked med salg av skinn, økologiske grønnsaker og syltetøy, hjemmelagde lefser etc.
– Tipping av vekta til en villaks.
– Røde Kors-ungdommer arrangerer konkurranser for de yngre, – stylter, sekkeløp, skattekart etc.
– Artisten SaraMUSt Ulsund Stiksrud framfører egne låter
– Norvegkokken Andreas Holmboe serverer sildesuppe, trøndersodd, økologiske pølser, vafler etc.
– Historielaget har stand for salg av kalendere og bøker.
Du er hjertelig velkommen til en opplevelsesrik søndag fra klokka 1200 til 1600.
Og Vågsengtunet finner du ved å ta av fra riksvei 770 til Garstad kirke på Mellom-Vikna, videre ca 6 km på fylkesvei 508 forbi den gamle vindmølleparken på Husfjellet, og tilslutt opp en skiltet, smal vei til Vågsengtunet.
Under et arrangement lørdag 9. august ble minnebautaen
over Vikna-forfatteren Magnhild Haalke avduket. Det er den nystartede Venneforeninga for Magnhild Haalke som har tatt initiativet til å få reist bautaen utenfor Berggården og Vikna Folkebibliotek. Vikna-kunstneren Torleif Flosand har utformet den.
Sentralt i parken ligger det fra før også en kampestein med en minneplate som har inskripsjonen
”Forfatter Magnhild Camilla Haalke. 1885 – 1984”
Historielagets kalenderkomite starter nå arbeidet
med Viknakalenderen 2015. Som alltid så ønsker de et størst mulig billedmateriale å velge fra for neste års kalender.
Gamle og halvgamle fotografier med motiver fra alle dagliglivets situasjoner: folk i arbeid, festlige anledninger, folk og fe generelt, bebyggelse, båter,
– kort sagt alt som kan illustrere Viknas nære og eldre historie er av interesse.
Leit i gamle album etter gode bidrag og ta kontakt med en i historielagets styre, f.eks. Knut Grindvik.
På sørspissen av den sørligste av Småholman,
rett utenfor kaia til Rørvik ESSO, står hele ytterdistriktets Sjø-Sara nå og speider sørover sundet. Hun er legemliggjort i bronse av Viknas lokale billedkunstner Torleif Flosand.
Denne legendariske kvinnen kan du lese om i Nærøyfolket bind 1 og i Namdalsavisa 30.08.14.
Bra mange nålevende Viknaværinger er faktisk det!
Etter litt blaing og søk i boka «Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter og deres etterkommere i fjorten generasjoner» så dukker det opp kjente Vikna-folk med blant annet navnene Vikestad, Sylten, Pettersen, Hemming, Hansen, Hasfjord, Grunnan, Lothe, Vikestad, Moe, Lothe, Hansvik etc.
Men flest og eldste tilslag får en når en søker på Dekkerhus. En kan f.eks. finne at Kristin Dekkerhus har Petter Dass som sin tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldefar. Kanskje noe å sette på CV’en sin!
Etter at boka er åpnet i Nasjonalbiblioteket søker du etter ditt navn satt i anførselstegn i søkeruta som forstørrelsesglasset helt øverst til venstre åpner. Deretter må du grave deg tilbake i tid. På side 9 i boka finner du en bruksanvisning for hvordan du finner hele veien tilbake til Petter og Margrethe Dass.
Kåseri ved ROGER WALAUNET!
Som et ledd i markeringen av grunnlovsjubileet vil bordene på Norveg denne lørdagen være dekket for vår eminente lokalhistoriker og pensjonist Roger Walaunet! Gjennom et par timer vil han invitere oss tilbake i Viknas historie med bakteppe: Grunnlov, Formannskapslover, opphør av storkommunen fra 1868-70 og kanskje relatere dette til dagens diskusjon om temaet kommunesammenslåing etc.
Inngangsbillett til kåseriet koster kr 50,-
Du bør også få med deg utstillinga ”Folkeviljen i Norge – med blikk på Namdalen”. Utstillinga er gratis, og kan gjerne kombineres med et kafèbesøk med kaker fra 1814 i Norvegkafeen.
Den kommunale komiteen i Vikna arbeider med et
program for markeringen i kommunen, og mange brikker er allerede på plass. Første post på programmet er gjennomført, nemlig et besøk av forfatter Karsten Alnæs 11. mars.
Komiteens medlemmer er Roger Walaunet, Merethe Lervåg, Nina Sæternes, Knut Grindvik og Kjartan Tørum.
Foreløpig planlagte aktiviteter i Vikna kommune i regi av komiteen kan du lese om under menyvalget «1814 – 2014».
Lauga 2014 SA markerer Grunnlovens 200-årsjubileum ei god uke, – fra 9. til 17. mai.
I samproduksjon med Nord-Trøndelag Teater og Trøndelag Teater viser de «Sjå dagar skal koma» om Georg Sverdrup. I tillegg vises en utstilling på Lauga bedehus.
Under menyvalget «1814 – 2014» kan du lese hele programmet for Sverdrup-veka.
Historielagets medlemmer er invitert til première på filmen Øyvære onsdag 26. mars kl. 19:00 i Norvegsalen. Maks antall 40 personer, husk påmelding til Norveg, tlf. 48880048.
Velkommen
Digitalt Museum har nylig digitalisert og gjort tilgjengelig boka Norges Bebyggelse: Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord Trøndelag Nordre Del. Den ble utgitt i 1958 og er ofte omtalt som Den Store Sladreboka.
Under menyvalget «Lokalhistorisk litteratur» kan du klikke på ei lenke som bringer deg direkte fram til de sidene i boka hvor Viknas bebyggelse er omtalt og avbildet.
Eller kanskje du heller vil lese Øverlands bok fra 1896 om Ole Skavhaug, hvor det blant annet hevdes at han ligger begravet halvveis under muren under det midterste vinduet på nordveggen til Garstad Kirke ……
Nettstedet Norge i bilder har lagt ut et bilde av Rørvikområdet sett fra lufta i 1955. For å se dette må du først zoome deg inn på Rørvik og deretter merke av for kartlaget «Rørvik 1955», slik det er vist i skjermbildet nedenfor. Dersom både «Nærøy-Vikna 2010» og «Rørvik 1955» er avkrysset kan du veksle gradvis mellom dem med glideren øverst i bildet for å se hvordan bebyggelsen på Rørvik har vokst disse 55 åra.
