Det skal ikke være mange mannsaldrene sia dette hendte i Garstad kirke, som ligger i Vikna kommune i Ytre Namdal:

              Mens presten står på prekestolen og utlegger dagens tekst, og kirkelyden sitter der andektig og hører på – mennene på «mannssida» og kvinnene på «kvinnesida» i kirka – så går kirkedøra opp, og inn kommer en fremmedkar. Ingen har sett han før, og som rimelig kan være så vekker han noe oppsikt der han går oppover kirkegolvet. Han er å se til som en kjekk og staut middelaldrende mann, men han har på seg noen underlige gammeldagse klær.
                Mannen nikker mot høgre og sier: «Goddag de på hen sida», nikker mot venstre og sier: «Goddag de på den sida», ser opp på presten på prekestolen og sier: «Og goddag du som i stampen står.» Så sier mannen at dersom det finnes en som er modig nok til å bli med han, «så er tida kommet til at vi kan ta opp Hilderøya». – Men mannen understreker at dette foretaket vil komme til å koste menneskeliv.
                Ingen frivillige melder seg. Mannen går ut av kirka med uforretta sak. Sia har ingen sett han. – Og Hilderøya ligger der fortsatt under havflata.

Men ved Gjeslingan, ei øygruppe i havet ut for Rørvik, er det fleire som har sett «noe» eller «noen» fra Hilderøya. Ukjente båter med ukjent mannskap som uventa har dukka opp og så blitt søkk borte igjen. Under segling i rokk og ruskevær har de plutselig fått se land med hus og naust, men så er alt sammen blitt borte når de har nærma seg. Mange som har sittet og duppa litt i fiskebåten sin har bråvåkna av tydelige lyder som når en båt som blir dratt på land. Murpipa til hilderøymannen er det også fleire som har sett stikkende opp over havflata!

Sagnet er hentet fra boka «Hekser og troll : vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser» av Åse Moe.