Nord på Folda ligger Allegaren, en holme som det er knyttet et underlig sagn til. Allegaren, eller Aldegården som den nå skrives, kunne i blant vise seg å være en befolket øy. Når en kommer seilende nordover Folda så vil en ha den på styrbord side når en er på høyde med Gjæslinganfyret på Haraldsøykråka.
Øyer som stiger og synker av hav går det historier om flere steder, f.eks. Sandflesa ut for Træna og Utrøst ytterst i Lofoten. Men vi har altså vår Hilderøya og Allegaren, og sagnet her nedenfor er hentet fra Reidar Th. Kristiansens bok Norske sagn fra 1938. Illustrasjonen er signert Aslaug Tranheim.
En jekteskipper nordfra lå i Bergen, ferdig til hjemreise. Da kom en fremmed mann ombord og spurte om han vilde reise innom Allegaren med noen varer. Mannen svarte at Allegaren visste han nok om. Det var jo en holme nordpå Folla, men den var ubebodd, og ikke visste han å komme inn der heller, da farvannet var så urent. Mannen svarte bare at med innseilingen skulde det ikke ha noen nød, og han skulde få god betaling for bryderiet. Skipperen gikk da med på å ta med varene.
Reisen gikk bare godt, men da de kom på Folla, kom de inn i en tett tåke og blev liggende og drive. Omsider kom de inn på en havn, og der lot de ankeret gå. Der var både kaier og brygger og våningshus å se inne på land. En stund efter kom en mann ombord i jekten, og skipperen fikk vite at han var kommet til Allegaren. Han leverte så varene, og efterpå blev hele mannskapet på jekten med op og fikk traktering. Da de var blitt bevertet og hadde hvilt sig, sa mannen som hadde kommet om bord, at nå trodde han de kunde ta inn ankeret igjen, for skodden vilde lette snart.
Skipperen så gjorde, og da de var kommet sig, lå de igjen ute på Folla og rak.